Redegjørelser for kjøp av Havyard og Philly Shipyard

Aksjegruppen HiOAs portefølje har i løpet av den siste uken fått to nye tilskudd i selskapene Havyard Ship Technology og Philly Shipyard, som vi mener at bidrar til å gjøre porteføljen mer spennende.  I denne artikkelen utdyper vi hva som har rørt seg innad selskapene den siste tiden og hva som forventes å skje, samt hva som har dannet grunnlaget for våre kjøp.  

Hayard Ship Technology

Havyard Ship Technology er et skipsteknologiselskap som leverer produkter og tjenester til hele verdikjeden. De utfører alt fra design av skip og bygging av skip til støtte av skip i drift. Vi synes det ser ut som et spennende selskap, med en del triggere fremfor seg. Selskapet har en EV/EBITDA på ca 3, og en p/e på 28 for 2016 tall. Justerer vi inntjeningen for nedskrivninger og underskudd hos tilknyttede selskap, får vi en p/e på 6,6. Selskapet har tidligere slitt med marginene, men det ser ut til å ha bedret seg nå. Backloggen er den største risikoen og har sunket mye siste kvartalene. På tross av dette ser vi muligheter til økning av backlog hos skipsverftet deres. Fjord 1 skal bestille 9 nye båter etter å ha vunnet mange anbud på ferjer på Vestlandet. Forrige gang Fjord 1 bestilte ferjer var 3 ferjer hos Havyard i desember, og de to selskapene har de samme største eierne (Sævik familien).

Vi tror derfor det er en stor sjanse for at Havyard kan få bygge noen av disse ferjene. I tillegg synes vi at MMC delen er veldig spennende. De leverer løsninger for håndtering og kjøling av sjømat om bord på fiskebåter med mer. MMC vokste i omsetning med 69% i 2016 og med en netto inntjening på 211 %. I tillegg vokste de veldig bra i siste kvartal av 2016, og det forventes fortsatt god aktivitet i 2017 og 2018. Ser vi på MMC-delen alene, så får den en EV/EBITDA på 12,37 og p/e på 10,46 på 2016 tall. Men de fikk igjen skatt, så justert for det blir det en p/e på 13,48. Ser vi på Q4 alene og annualiserer får vi en EV/EBITDA på 6,69 og p/e på 6,37 (profitt før skatt). Hvis MMC fortsetter å tjene like mye i 2017, vil en eventuell utskillelse av MMC i eget selskap, eller et salg, kunne stå for nesten hele markedsverdien av selskapet. Et selskap som vokser så mye burde kunne selges for 8 ganger EBITDA, det vil i så fall si ca 80 % av markedsverdien til Havyard for 2016-tall. Havyard har også sagt at MMC er deres mest likvide del av selskapet. Derfor mener vi at Havyard er et spennende selskap med potensiale.

Philly Shipyard

Philly Shipyard (PHLY) er et skipsverft som holder til i USA, og som bygger skip innenfor Jones Act markedet i USA. Kursen har sunket mye siste året, en del pga høye utbytter, men også mye ellers. Backloggen deres har sunket en del og er nå på 784 millioner dollar per Q4 2017, mens markedsverdien til selskapet er på 735 millioner kroner. Vi synes ikke at markedet priser inn noe særlig med nye ordrer, men heller at de kommer til å slite etter at det siste skipet de bygger blir levert i begynnelsen av 2019. Dersom vi ser på hvordan de har gjort det de siste årene blir gjennomsnittlig p/e (med dagens markedsverdi) på ca 5 og EV/EBITDA på 4,8. For 2016 har de en p/e på 3 og EV/EBITDA på 2. Det vil si at markedet ikke priser inn at PHLY fortsetter å tjene så mye penger. PHLY kommer uansett til å tjene bra med penger i 2017, og helt greit i 2018 kun med dagens backlog.

Vi tror også på at Trump sin proteksjonistiske politikk kan skape muligheter for flere ordrer. Av nærstående triggere har vi Pasha Hawaii som skal bestille to nye containerskip, og som ser for seg å bestille skipene hos en av to Shipyard i USA. Det har vært spekulert (og det er sannsynlig) at disse to enten er PHLY eller Nassco. Nassco har sannsynligvis ikke stor nok kapasitet innenfor tidsrommet Pasha Hawaii vil ha skipene. Det skulle vært kommet melding i januar, men det ble forskyvet til slutten av Q1, så det burde altså komme når som helst. Vi tror ikke denne ordren er særlig priset inn i PHLY, så det burde ikke være mye nedside hvis de ikke får ordren. PHLY har dessuten begynt på tegninger av containerskip, som også inneholder de samme spesifikasjonene som på Containerskipene Pasha Hawaii vil bygge.

Jinhui er i tro på tørrbulk, da vi ser det som sannsynlig at det blir null flåtevekst fra 2018 samtidig som etterspørselssiden holder seg stabil. Den har også falt litt tilbake på kort sikt mens en konkurrent som Golden Ocean Group f.eks. har steget mye. Vi ser at flere posisjonerer seg for oppgang i tørrbulk (ref. Songa Bulk og Blystad) og Jinhui har høyere giring slik at aksjen vil gå mer om markedet går vår vei. Liquidation value er cirka 12-13 kroner basert på forrige salg av fire supramax, som gir oss en nedsidebeskyttelse samtidig som vi kan kjøpe aksjen med en rabatt. Evt. rateoppgang og påfølgende økning i skipsverdier vil gi ytterligere oppside.

Analyser, Kjøp og salg, Markedsanalyser, Portefølje

Badger Explorer: En fullstendig analyse

Badger Explorer (BXPL) var opprinnelig et R&D (research and development) selskap, som hadde sin egen drilling-teknologi innenfor olje, laget for å evaluere formasjon og reservoarer uten nødvendigheten av å drille en letebrønn med en rigg. Denne teknologien er fortsatt under utvikling, og selskapet tjente ingen penger i 2016 eller i sine tidligere år. Etter alle emisjonene som har vært siden desember i fjor, har selskapet i det store og hele blitt ett nytt selskap med mye penger, som primært skal kjøpe og investere innenfor oljeservice for å kunne utnytte oljenedturen.

Emisjoner og cash

BXPL hadde en rettet emisjon på 12.5 øre før jul, hvor både Haakon Sæter, Øystein Spetalen, Arne Fredly, Kristian Lundquist, Ketil Skorstad og Arne Blystad var med. Disse har dessuten en lock-up på aksjene frem til 1. august 2017, hvilket betyr at de ikke kan selge aksjene sine før det. Emisjonen var på 360 millioner aksjer, så da fikk BXPL inn 45 millioner kroner. De hadde også en reparasjonsemisjon på 12.5 øre med 80 millioner aksjer som gjorde at de fikk inn 10 millioner kroner. Deretter hadde BXPL i februar enda en rettet emisjon på 50 øre, hvor de fikk inn 600 millioner nye aksjer, det vil si 300 millioner kroner. Sæter, Skorstad, Lundquist og spesielt Blystad (som er den andre største aksjonæren nå og tok 50 millioner aksjer i 50 øre emisjonen) var også godt med på denne emisjonen, mens Fredly og Spetalen bare så vidt var med i forhold til hva de tidligere eide. BXPL hadde også nå en reparasjonsemisjon på litt over 60 millioner aksjer, hvor de da fikk inn litt over 30 millioner kroner. Det vil si at de totalt fikk inn litt over 385 millioner kroner på alle disse emisjonene.

BXPL har nå 1 119,27 millioner aksjer, og med en aksjekurs på 45 øre vil det si en markedsverdi på 504 millioner kroner. Etter alle emisjonene har BXPL derfor nå cash lik 34.5 øre per aksje. Hvis vi tar cash minus rentebærende gjeld, har de en net cash på omtrent 27 øre per aksje. De har nå en solid balanse, med en egenkapitalandel på nesten 83%. Den bokførte egenkapitalen deres ligger på ca 40 øre, noe som vil gi en p/b på 1,13 ved dagens kurs. Vi tror det vil ligge et solid gulv for aksjekursen på mellom 34 og 40 øre, og er spent på hva selskapet skal gjøre av ytterligere kjøp og investeringer. Vi tror at dette kan bli et spennende oljebet, og synes det er interessant med såpass mange kjente og sterke eiere, men vet også at de fleste av de bare er opptatt av å tjene raske penger til seg selv.

Enighet om kjøp av Dwellop AS

BXPL inngikk den 20 mars en Letter of Intent (LOI) med Dwellop AS, om å kjøpe selskapet deres for 190 millioner kroner. Dette vil si at de ble enige om å kjøpe selskapet deres, men at noen små ting gjenstår før de har underskrevet kjøpet. Blant annet en tilfredsstillende siste bekreftende due diligence prosess, siste og bindende dokumentering, og en godkjenning av styret til BXPL. Sannsynligvis går dette igjennom.

Dwellop AS utvikler og leverer utstyr innen et bredt spekter av brønnintervensjonsprodukter og systemer til oljeservice og oljeselskaper. Disse produktene øker ifølge dem selv verdien av operasjoner innen brønnintervensjoner. Hvis kjøpet av Dwellop AS blir utført blir det i så fall gjort til 190 millioner kroner, hvorav 60 millioner kroner i cash og 130 millioner kroner i aksjer hos BXPL til 0,65 stykket. Selgerne har da også en 36 måneder lockup på aksjene sine. Denne verdsettelsen vil gi en p/e 5 og en EV/EBITDA på 3,8 for 2016 tall, så det kan ved første øyekast se ut som et billig kjøp. Dwellop AS hadde også 12,2 millioner kroner i net cash. Det at aksjekursen til BXPL nå er på 45 øre og aksjene til selgerne av Dwellop AS er på 65 øre, gjør at verdsettingen av dette selskapet ser enda billigere ut, og riktig kjøpspris i dag for Dwellop AS er derfor på 150 millioner kroner.

Gammel teknologi (The Badger Explorer tool)

The Badger Explorer tool ble deres egenproduserte teknologi kalt, et drilleverktøy som kan drille i havet og evaluere formasjoner og reservoarer uten behov for rigger ved drilling av letebrønn. BXPL går gjennom en strategisk gjennomgang av hva de skal gjøre med den gamle teknologien, og de har en intensjon om å overføre The Badger Explorer og annen gammel teknologi til et heleid datterselskap. Men de har fortsatt en strategi om en videre utvikling av denne teknologien. Ser vi på de bokførte verdiene i selskapet i Q4 rapporten, ser det ut som at teknologien i selskapet er bokført til ca 150 millioner kroner. Så denne teknologien kan bli en joker begge veiene, men etter hvert som selskapet blir større kommer det selvfølgelig til å få mindre å si.

Oppsummering og risiko

Vi tror at Badger kan være ett godt bet på olja, og akkurat nå bakkes caset opp med mye cash. Så kommer det selvfølgelig videre an på hva de kjøper, og prisen på det de kjøper. Akkurat nåman nesten bare stole på at kjøpene de kommer til å gjøre blir bra, og hvis man synes at de gjør dårlige kjøp er det bare å komme seg ut. Det er helt klart en risiko at kjøpene de gjør kommer til å være dårlige, og at pengene de har blir kastet bort. Dette er tross alt ikke et selskap som tjener penger enda, så det er heller ikke så lett å helt vite hva man kjøper. Derfor mener vi også at man burde være litt forsiktig ved kjøp av BXPL. Det ser dog ut til at deres (sannsynlige) første kjøp av Dwellop AS er et greit og billig kjøp, og dermed en god start. Av mer spekulative årsaker til å eie BXPL tror vi også at en del av de store som har kommet inn fortsatt ikke er fornøyd med kursen, vi tenker da spesielt på de som også tok mye i 50 øre emisjonen, og at de kan finne på litt sprell som kan få BXPL kursen til å gå litt. Dette er jo selvfølgelig bare spekulasjoner, men det som ikke er spekulasjoner er at de har mye penger i banken som de kan kjøpe billig oljeservice med. hvis man har lyst til å kjøpe oljeservice nå, så kan BXPL være ett spennende case til det.

Vi er godt klar over at vi kjøpte litt for tidlig etter nyheten om kjøpet av Dwellop AS, vi hadde ikke trodd at kursen skulle gå så mye tilbake. Tidligere hadde vi egentlig planlagt å kjøpe hvis kursen kom under 40 øre, men den kom bare så vidt ned til 40 øre. Istedenfor ble vi redde for at kursen til BXPL skulle løpe fra oss r nyheten kom, og bestemte oss for å kline til. En klassisk tabbe, og ikke den beste kortsiktige vurderingen vi hadde der. Men vi er allikevel såpass trygg på caset at vi lar det gå. Nå har uansett kursen gått ganske langt ned, så vi ser ikke for oss den store nedsiden lengre da cashbeholdningen burde stå imot for en del. Uansett er dagens inngang noe vi ser på som attraktivt, men vi kommer sannsynligvis ikke til å kjøpe mer heller, da det å øke i tapende posisjoner er noe man burde være ytterst forsiktig med.

Regnet med aksjekurs 06.04 på 45 øre.

Alle beregninger ift cash er før kjøpet av Dwellop AS

Vi tar forbehold om feilberegninger!

Analyser, Kjøp og salg, Markedsanalyser, Portefølje

Utsikter i et vanskelig marked

Aksjegruppen HiOA kan på sin portefølje vise til en avkastning på 7,3 % siden konkurransestart fredag 23. september. Dette er ned 7,51 prosent i år mot Osebx som er ned 0,74 prosent. Dette er en prestasjon vi ikke ser oss fornøyd med, da vi tar stolthet i å svinge mindre enn markedet og ha en mer stabil avkastning. Nedenfor vises porteføljen vår i skrivende stund.

Screenshot_2017-04-01_at_09_53_15

Det observante øyet vil se at Norwegian Finance Holding er solgt, det er fylt på i Axactor og B2 Holding samt nykommeren Badger Explorer.

Nofi var et veddemål over kvartalstall, caset slo ikke til og vi gikk ut med kr. 862 i tap. Vi valgte å fylle på litt mer i AXA og B2 etter et større fall og som følge av at vi fortsatt tror på selskapene. De har i ettertid fortsatt å falle.

Nykommeren Badger Explorer om seg selv: The Badger Explorer technology is based on an idea by Research Director Sigmund Stokka and his team at Rogaland Research (now IRIS – International Research Institute of Stavanger). IRIS has more than 20 years of R&D experience within drilling and well technology. To protect the idea patent applications were filed in Norway as well as in the USA. The patent was awarded in Norway in 2000 and the United States Patent and Trademark Office granted the US patent in May 2006.

Tall før kjøpet av Dwellop as, som enda venter på å bli gjennomført:

Bokført verdi per aksje: 40 øre

Net cash 27 øre

Cash 34,4 øre

Disse tallene mot prisen som aksjen ligger på i dag, anser vi som et case med relativt lav nedside og mye potensiale. Samtidig er det flere av de store gutta som er inne på eiersiden, og dette anser vi som et kvalitetstegn. Vi anså inngangskursen vår som et fint nivå med relativt lav nedside. Den har falt ytterligere siden, men vi avventer med å fylle på mer. En komplett analyse vil bli publisert i løpet av neste uke.

Avkastninger, Markedsanalyser, Portefølje, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Aksjegruppen om diversifisering og etterlysning av intervjuobjekter

I Aksjegruppen HiOA er vi opptatt av å spre kunnskapen om og interessen for aksjemarkedet hos unge studenter. Vi mener at en snarvei til dette er å samle et mangfold av økonomistudenter for å diskutere problemstillinger og temaer som ikke blir tilstrekkelig dekket på høyskolens forelesninger, men som likevel utgjør en vesentlig del av pensum og studentenes praktiske forståelse av aksjemarkedet.

Derfor har vi nylig inngått et samarbeid med masterstudent ved Handelshøyskolen HiOA, Eivind Berge. Eivind er i ferd med å fullføre sitt siste semester på Økonomi og administrasjon, og skriver denne våren en masteroppgave om holdninger til diversifisering i aksjemarkedet. I denne artikkelen gir vi et innblikk i hva diversifisering går ut på i praksis og hva vårt forhold til dette er, samt hvorfor vi har valgt å belyse dette temaet i samarbeid med masterstudent Eivind.

Diversifisering = Risikospredning 

Diversifisering handler om å spre risikoen på flere aksjer. Ved å være investert i flere selskaper samtidig vil den samlede risikoen i porteføljen for å tape penger gå ned. Samtidig tilsier teorien at ved å minske risiko vil potensialet for gevinst gå ned. Dette henger sammen med at dersom et selskap har en stor bevegelse, så vil det gi mindre utslag på den totale porteføljen om selskapet kun er vektet for eksempel 10% av porteføljen, enn 100%. Ved å diversifisere så kan det også oppnås å redusere helt konkrete risikoer, som for eksempel risikoen for endring i dollarkursen. Dette kan gjøres ved å eie selskaper som reagerer positivt på dollarstyrking og selskaper som reagerer negativt. Fond i Norge er underlagt lovgivning som ikke tillater større posisjoner enn 10% per investering, dette er for at samlede risikoen for svingninger ikke skal være for stor.

Aksjegruppen HiOA om investering i flere markeder 

Vi i Aksjegruppen HiOA har flest posisjoner i vår portefølje i skoleduellen, sammenliknet med de andre skolene i konkurransen. Dette mener vi har vært en viktig årsak til at vi gjennomgående har tapt minst i turbulente nedgangstider, sammen med valg av gode kvalitetsaksjer fremfor jojo-aksjer. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at dette også har begrenset oppgangen i perioder.

Aksjegruppen HiOA jobber med ulike former for diversifisering. Både sektordiversifisering, gjennom å investere i ulike sektorer som ikke nødvendigvis er samkorrelerte, men også ved å spre innad sektorene. Aksjegruppen HiOA handler ofte i par innen en sektor. Dette er bevisst og gjort for å minimere selskapsspesifikk risiko, altså risikoen for at det skjer noe internt i selskapet som er negativt, men ikke nødvendigvis gjeldende for sektoren eller markedet. På denne måten oppnås det vi i Aksjegruppen HiOA mener er sunnest kapitalforvaltning over tid, samtidig som det viser en viss respekt for Nordnet sine penger.

Kapitalverdimodellen og porteføljeteori 

«Kapitalverdimodellen og viktige deler av porteføljeteori forutsetter at alle investorer har spredd sine investeringer på mange forskjellige aksjer. Samtidig viser forskning at dette ikke skjer i virkeligheten, så jeg vil gjerne finne ut hvorfor det er slik», forteller masterstudent Eivind. Planen hans er å intervjue personer som eier eller har eid enkeltaksjer, for så å følge opp med en bred spørreundersøkelse.

I følge E24 og Pengenytt har 60% av norske aksjeeiere kun én aksje i porteføljen, mens 34% eier 2-5 aksjer. Kun 6,7% har seks eller flere aksjer i porteføljen. Dette betyr at det kun er en veldig liten andel av Norges investorer som i det hele tatt kan forholde seg til diversifisering, ettersom reell diversifisering krever flere enn et lite knippe aksjer i porteføljen.

Dette kan dere lese mer om her:

http://e24.no/aksje-nm/oslo-boers/nordmenn-har-aldri-foer-eid-aksjer-til-stoerre-verdier/23895865

http://www.pengenytt.no/flere-privatpersoner-eier-aksjer-pa-oslo-bors

Formålet med diversifisering er å minske risikoen for tap. Ved å spre sine investeringer eliminerer man bedriftsspesifikk risiko, og sitter kun igjen med markedsrisiko. Diversifisering handler ikke bare om antall forskjellige aksjer, men også om spredning på tvers av sektorer og markeder (land). Man kan også diversifisere sine investeringer på tvers av forskjellige typer eiendeler, som obligasjoner, derivater, eiendom og forskjellige typer fond. En av ulempene med diversifisering er at sjansen minsker for å oppnå virkelig enorm avkastning, og at mange opplever det som vanskeligere å følge med på hver enkelt investering.

Mye av gjeldende finansteori bygger på teorien om effisiente markeder og dermed at investorene foretar relasjonelle valg. Dersom det viser seg at flesteparten av enkeltinvestorene ikke arbeider med å spre risiko i det hele tatt, kan forutsetningen om rasjonell adferd rett og slett være feil. Dette er noe vi i Aksjegruppen HiOA og masterstudent Eivind Berge finner svært interessant og ønsker å studere nærmere. Forhåpentligvis kan vi oppnå en bedre forståelse for hva som er drivere i markedet og årsakene til valgene aktørene i markedet tar.

Vil du la deg intervjue om diversifisering? 

Eivind er for tiden på jakt etter intervjuobjekter, og forteller Aksjegruppen HiOA at han spanderer kaffe på alle aksjeeiere som har en halvtime å avse til intervju.

Vil du ta en kaffe med Eivind in the name of science? Alle blir anonymisert i den endelige oppgaven. Send en mail til eivindberge@gmail.com

Kjøp og salg, Markedsanalyser, Portefølje

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 6

Aksjegruppen HiOA kan på sin portefølje vise til en avkastning på 13, 4 % siden konkurransestart fredag 23. september. Rapporteringssesongen er i gang og vi har tatt noen veddemål på hvordan utfallet kan bli.

Screenshot_2017-02-10_at_17_39_21 

Hittil i år

Siden årsskiftet har OBX-indeksen steget 1 %, og det har vært mye svingninger på både nyheter og politisk utvikling. Vi observerer at markedet faller på dager uten nyheter og er avhengig av en positiv newsflow for å komme tilbake til nye høyder. Nå som rapporteringssesongen er i gang er det masse snacks å forholde seg til.

Som tidligere påpekt er vi inne i en periode med veldig lav volatilitet mål mot hva som er normalen historisk. Nedenfor er SP500 (ukeschart) tilbake til 1970. Indikatoren er average true range målt i prosent, et volatilitetsmål. Vi ser at det kun er et fåtall ganger at volatiliteten har vært lavere enn den er i dag. Hva betyr så dette? Egentlig betyr det kun at vi kan vente oss økt volatilitet, men om det blir på oppsiden eller nedsiden kan vi ikke predikere basert på dette ene og alene. Ettersom vi hadde en periode med lavere ATR % før krakket i 2008 og også en periode før 1990-talls rallyet. Likevel, er dette noe å ha i bakhodet selv om det ikke direkte er noe vi handler på.

Screenshot_2017-02-10_at_17_40_23

Ut med WWIB og maks inn med NOFI

Som vårt veddemål på kvartalsrapporter ønsker vi ikke lengre å være med på ferden i Wilh. Wilhelmsen Holding ser. B (WWIB). Dette er den aksjen som samlet har gitt oss mest realisert avkastning hittil. En periode var kursen oppe i 220 (40%), men vi valgte å realisere og solgte oss ut på 199 med en fortjeneste på 30% inkl utbytte. Totalt har vi tjent 3817 kr på aksjen. Bakgrunnen for salget er at vi har hatt en stor oppgang, og vi anser en risiko for at dårlig nytt ved kvartalstallene vil gi kraftig negative utslag på kursen.

Norwegian Finans Holding (NOFI) tar vi inn i porteføljen basert på samme logikk, men omvendt. Kursen har stått tilnærmet stille siden registrering på børs.

Screenshot_2017-02-10_at_17_40_07

Samtidig tror vi har det har vært vekst og gode tall i vente. Flere av konkurrentene har allerede rapportert gode tall. Vi ser et potensiale for kursstigning ved gode tall. Vi ønsket å gå inn ved 74,- kr, men ble litt ivrige og kjøpte ved 76,5. Vi får se på tirsdag om denne inngangskursen var god nok eller ei.

Analyser, Avkastninger, Kjøp og salg, Markedsanalyser, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 4

Godt nytt år til dere alle sammen fra oss i Aksjegruppen HiOA!

Vi har tatt en lang eksamensperiode og ferie, men er nå tilbake og klare for nye porteføljeoppdateringer og høy markedsaktivitet.

Porteføljen for 2016

Året som gikk ga oss en samlet avkastning på 20 %. Hovedindeksen på Oslo børs gikk til sammenlikning 13,86 %. Året som har vært har vært fylt med mange overraskelser, og til tider fant vi det vanskelig å holde hodet kaldt. Det kanskje mest minneverdige for oss var tidene rundt presidentvalget. Vi solgte oss på forhånd ned og kjøpte oss maks tilbake ved børsåpning da valgresultatet var klart. Heldigvis for oss ga dette en fin gevinst. Årets vinner for oss har vært OSEBX, som de siste to årene har hatt en Sharpe på 0,5. Vi oppnådde en Sharpe ratio på 1,3. Formelen for sharpe ratio er (avkastning i perioden – risikofri rente) / standardavviket i perioden. Vi har dermed klart å oppnå en bedre avkastning med lavere svingninger. Dette er vi svært fornøyde med.

I siste periode av 2016 gikk hovedindeksen mange prosent ned. Porteføljen vår klarte ikke å henge med i denne perioden og har siden slutten av november stått tilnærmet stille.

Et par endringer

Som mange er kjent med handler vi ofte aksjer i par i ulike bransjer. Som følge av denne strategien har vi flere selskaper innen laks, bank og shipping. Vi holder ved denne strategien og har skiftet ut to av selskapene.

Bakkafrost ut – Inn med Marine Harvest
Bakkafrost tok vi ut da selskapet mistet moment. Vi kom ut i ca null og valgte å takke for oss der. Marine Harvest anså vi å ha et større oppsidepotensiale. Særlig som følge av størrelsen på selskapet og den diversifiserte markedsposisjonen. I skrivende stund har vi 1,83 % avkastning i Marine Harvest.

Skandiabanken ut – Inn med Pareto
Bank og finans anser vi som attraktive steder å være investert. Vi valgte å realisere en gevinst på rundt 20% i Skandiabanken og hoppe på Pareto bank. Bakgrunnen var at Skandiabanken hadde gått mye på kort tid, og vi tror mye av reprofileringen de holder på med er priset inn, hvilket skaper et usikkerhetsmoment. Utenom det liker vi selskapet, men anså oppsiden i Pareto Bank som større akkurat nå. Vi tror på sektorene Pareto ligger eksponert mot og anser det som god business. Q4 rapporten viser at selskapet oppnådde en ROE 15,3% og EPS på 1.11. Annualisert gir dette en PE på 38,56/(1,11*4) = 8,68 med vår kjøpskurs til grunn.

Vi sitter med en relativt stor cashposisjon i tillegg. Hele 12,7 % av porteføljen har vi liggende i cash som krutt til gode deals. Markedet har gått raskt og mye den siste tiden, og historisk har det vist seg å være små korreksjoner i situasjoner som dette. I så tilfelle ønsker vi å ha krutt til å fange opp særskilt gode deals. Dette betyr ikke at vi har negative markedsutsikter, og vi velger ikke å reposisjonere oss for å sikre oss mot fall i denne omgang. Det blir svært spennende å se hvordan markedet utvikler seg fremover.

Avkastninger, Kjøp og salg, Markedsanalyser, Portefølje, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 47

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 47

Aksjegruppen HiOA kan på sin portefølje vise til en avkastning på 14, 0 % siden konkurransestart fredag 23. September. Dette er en oppgang på 1,9 % prosentpoeng siden forrige uke.screenshot_2016-11-25_at_07

Uken som har gått

Uken som har gått har vært en fin uke preget av god oppgang, mye drevet av en fin oljeprisøkning. Oslo Børs er i skrivende stund opp 2, 06 %, mot vår portefølje på 1, 91 %.

Posisjonene våre utvikler seg godt, og vi ser at dette skyldes god utvikling i flere av posisjonene. Vi gir oss selv en klapp på skulderen for å ha valgt flere vinnere, og for ikke kun å ha flaks med én.

Skandiabanken er ukens overraskelse med nesten 5 % utvikling. XXL er den posisjonen som vi følger ekstra nøye med på. B2 Holding er også en aksje som i grunn ikke har beveget seg noen ting siden vi tok den inn i porteføljen, og har dermed ikke gitt oss det sparket vi ventet. Vi har fortsatt tro på begge selskapene, men holder litt ekstra øye med dem.

screenshot_2016-11-25_at_07-1

VIX-indeksen, også kalt fryktindeksen, har kommet ned på normale nivåer igjen (12,43). Dette betyr at implisitt volatilitet i opsjoner på SP500 er regnet som vanlig i markedet. På bakgrunn av dette er det ikke helt utenkelig at vi vil få en økning i volatilitet frem mot og etter neste OPEC-møte. Dermed er det muligens litt stille før stormen. Om utfallet blir godt eller dårlig for markedet har vi ingen formening om, men vi tror at det kan komme til å svinge.

Analyser, Avkastninger, Markedsanalyser, Portefølje, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 46

Aksjegruppen HiOA kan på sin portefølje vise til en avkastning på 12, 1 %, siden konkurransestart fredag 23. September. Dette er en oppgang på 2,4 prosentpoeng siden forrige uke. Vi ser positivt på markedet fremover, og har solgt unna halvparten av posisjonen vår i Tethys Oil for å gjøre plass til nytt oljecase.

screenshot_2016-11-17_at_18

Uken som har gått

Uken som har gått har vært en fin uke, preget av god oppgang. Oslo Børs er i skrivende stund opp 1, 56 % mot vår portefølje med 2,4 %. Dette er vi naturligvis fornøyd med.

Wilhelm Wilhelmsen, som vi dro frem i forrige uke, har fortsatt oppturen. Totalt sett ligger vi nå på utrolige 20 % i WWiB samlet i år.

Videre har Skandiabanken kommet seg godt og er opp 4,6 % på en uke.

Vi i Aksjegruppen HiOA har bestemt oss for å prøve oss på oljeservice, gitt at vi får aksjer til ønsket pris. For å gjøre rom til denne posisjonen valgte vi å selge unna halve posisjonen i Tethys Oil. Vi har fortsatt god tro på selskapet, men vi ønsker ikke å øke den samlede oljeeksponeringen i porteføljen – særlig ikke før det kommende OPEC-møtet som kan bringe med seg store svingninger i oljeprisen.

Ocean Yield utvider flåten

Ocean Yield har den siste uken mottatt tre nye skip. Dette har lenge vært kjent i markedet, så det ga ikke uvanlige svingninger. Likevel er det hyggelig å sitte på et selskap som tjener godt med penger og som fortsetter å vokse. Selskapet er ned 1,1 % på en uke.

Analyser, Avkastninger, Kjøp og salg, Markedsanalyser, Portefølje, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Porteføljeoppdatering: Skoleduellen Uke 45

Aksjegruppen HiOA kan på sin portefølje vise til en avkastning på 9, 4 % siden konkurransestart fredag 23. September.

Dettescreenshot_2016-11-11_at_10 er en oppgang på 3, 8 prosentpoeng siden forrige uke. Vi ser positivt på markedet og venter ingen større endringer i porteføljen fremover. Likevel står vi klare til å reposisjonere oss dersom markedssituasjonen endres.

Presidentvalget i USA

I forrige uke valgte vi å redusere risikoen i porteføljen, ved å selge unna posisjoner slik at vi satt med 26, 9 % i cash. Onsdag morgen, da nattens valgresultater var klare, satt vi klare med masse cash og kjøpte tilbake alle våre posisjoner ved børsåpning. På dette tidspunktet var Oslo Børs ned over 3 %, og vi var heldige og fikk være med oppover.

I Wilh. Wilhelmsen Holding ser. B (WWIB), som var den posisjonen vi solgte helt og senere kjøpte tilbake, har vi i skrivende stund 7, 3 % avkastning siden tilbakekjøpet. Sammen med de 10 % vi har realisert, har aksjen gitt oss mer tilbake raskere enn hva vi hadde håpet på. Det setter vi selvfølgelig stor pris på.

Videre venter vi at det kan bli en bumpy ride. At de Amerikanske markedene snuser på all time high, ser vi på som et positivt tegn, og vi blir gjerne med og rir oksen fremover.

Skandiabanken har tatt seg opp

Skandiabanken har endelig gått fra å være en tapsposisjon til å være en liten rakett. Dette var også en aksje vi tappet ned og kjøpte tilbake, så vi har fått med større del av oppgangen enn nedgangen. Vi håper på videre oppgang.

screenshot_2016-11-11_at_10-1

Analyser, Markedsanalyser, Portefølje, Porteføljeoppdateringer, Skoleduellen

Analyse av Tethys Oil

Om selskapet

Tethys Oil er et middels stort svensk oljeselskap som er på den svenske børsen (Nasdaq OMX Stockholm). Hovedområdet deres er to store lisensområder onshore i Oman på til sammen 34 610 km2, som de eier sammen med to andre samarbeidspartnere. Tethys Oil sin andel av disse lisensene er 30 %, og lisensene strekker seg helt til 2040. Lisensene kjøpte de i 2007, og de begynte produksjonen i slutten av 2010. Siden den tid har de hatt en jevn og god økning i produksjonen, som nå ligger i overkant av 12 000 fat per dag. De har også indirekte eierskap i tre mindre lisenser i Litauen og interesser i to lisenser i Frankrike. Det er imidlertid kun én av lisensene i Litauen som produserer litt olje (Tethys Oil sin andel er 115 fat per dag), de andre er uvirksomme som følge av politiske og økonomiske årsaker. I tillegg går de to uvirksomme lisensene i Litauen ut i 2017. Derfor er det helt klart i Oman deres hovedfokus ligger, og det er der de tjener nesten alle pengene sine.

Faktaboks

Antall aksjer

35 543 752

Aksjekurs (SEK)

69

Market Cap (SEK)

2 452 518 888

Net cash (SEK)

363 670 000

Enterprise Value (SEK)

2 088 848 888

Egenkapital (SEK)

1 787 445 000

Totalkapital (SEK)

2 055 130 000

Egenkapitalandel

87 %

P/b

1,37

Balanse, net cash og utbytte

Tethys Oil har en sterk balanse, med 41 MUSD i cash, og null rentebærende gjeld. Det vil si at de har 41 MUSD i net cash. Net cash er kontanter og kontantekvivalenter, minus rentebærende gjeld. De har en egenkapitalandel på 87 %, så vi kan se at de er et veldig solid selskap med god likviditet. De har også som mål å være selvfinansiert, der kontantstrøm gjennom eksisterende felt skal finansiere nye. Dette gir liten risiko, men samtidig så vokser de også saktere enn de ellers kunne ha gjort gjennom belåning. Allikevel ser vi at de har hatt en jevn og god vekst siden oppstart i produksjonen i Oman i 2010, og det ser ut som strategien deres fungerer. De har nå mye å gå finansielt siden de har hatt en defensiv holdning, og kan utnytte oljenedturen til sin fordel. De har et mål om å utnytte de dårlige tidene til oppkjøp av selskaper eller til nye prosjekter, men de har fortsatt ikke funnet noe. Kanskje det kan komme spennende nyheter her etter hvert?

Selskapet er også veldig aksjonærvennlig, og de sier selv de forsøker å ha et balansert syn mellom vekst og det å gi tilbake verdier til aksjonærene. Dette kommer sikkert også av at flere innsidere er godt lastet med aksjer. Aksjonærvennlighet er veldig viktig for en aksjonær, så du kan være sikker på at selskapet ikke blir noen value trap, eller tar valg som ikke kommer aksjonærene til gode. Tethys Oil sier de ikke vil at pengene deres skal stå ubenyttet, og er opptatt av at aksjonærene skal få noe igjen hvis ikke de finner gode eller mange nok investeringer. Derfor har de også et langsiktig mål om å ha null i net cash. Nå gir de ut utbytte en til to ganger i året, der første gang de ga ut utbytte var våren 2015. De ga ut en krone i utbytte i våres, og har foreslått å gi ut et utbytte på 3 kroner nå i høst siden de har så mye penger på kontoen. Det vil i så fall gi en yield på til sammen 5,8 %, noe som må sies å være greit i dagens oljemarked. Og pengene de gir ut utbytte med er ikke finansiert gjennom lån!

Vekstpotensial

I Oman er det kun deler av det store lisensområdet Tethys har hatt seismikk av, og av dette igjen produserer de kun en liten andel av de potensielle oljekildene som de har funnet. Det er altså stort vekstpotensial.

Tethys Oils oljeproduksjon vokser nesten kvartal for kvartal, og i tredje kvartal ble det nå produksjonsrekord med over 12 400 fat per dag. De øker nå produksjonen med ca 25% hvert år.

2011

2012

2013

2014

2015

2016e

BOPD

1 160

3 824

4 684

7 692

9 804

ca 12 000

Økning i %

230 %

22 %

64 %

27 %

22 %

Oljereservene deres er på 18,2 millioner fat (bevist og sannsynlige), der reservene har økt sakte men sikkert fra ca 10 millioner fat i 2010. Målet deres om å være selvfinansiert gjør at de gradvis først vil øke produksjonen, og deretter oljereservene. Derfor er også oljereservene forholdsvis «små», og sannsynligvis betydelig under de reelle reservene som befinner seg i deres lisensområdet. Jeg tror reservene kommer til å fortsette å øke sakte men sikkert i mange år slik de jobber nå, og at de viser langt unna de reelle oljereservene de har i bakken, og velger derfor å ikke fokusere så mye på dette. Men helt klart, i forhold til prising av oljereserver er ikke Tethys Oil spesielt billig sammenlignet med andre oljeselskaper.

Kostnader, nøkkeltall og sammenligning mot peers

Etter å ha analysert Tethys resultater fra første halvår av 2016 med deres justering for potensielle oljepriser, har vi kommet frem til disse nøkkeltallene:

Oljepris USD/fat

36

40

50

60

70

80

Revenue (MSEK)

719

804

1 004

1 206

1 407

1 608

Net profit (MSEK)

-88

-4

197

398

599

799

P/E

-27,2

-562,1

12,3

6,1

4,0

3,0

EV/EBITDA

6,2

5,0

3,4

2,5

2,0

1,7

ROE

n/a

0 %

11 %

22 %

33 %

44 %

Oljepris på 36 er det de faktisk fikk solgt oljen for første halvdel 2016, og deres faktiske resultater.

Tethys Oil sine operative kostnader har de siste fem kvartalene ligget på mellom 7-12 USD per fat. Men de er cash break-even på ca 15-20 USD, dette siden Oman får 48% av oljeproduksjonen. Til gjengjeld er dette da også istedenfor skatt, som de ikke betaler noe av. Så de har god cash flow fra operasjonelle aktiviteter, og dette har de også ved en oljepris godt under 30 USD/fatet. De er break-even ved bunnlinjen på ca 40 USD/fatet. Det er avskrivninger som tar mesteparten av kostnadene utover det operasjonelle, dette pga investeringer som gjør at Tethys Oil kan fortsette å vokse.

Ser vi på inntjeningsmultipler så kan det se ut til at Tethys Oil er blant de billigere oljeselskapene ved en oljepris på over 60. Mens Tethys Oil har en p/e på litt over 6 ved 60 USD/fatet, har store selskaper som Statoil, Total, BP, Shell og Exxon en estimert p/e på 1220 ved 60 USD/fatet i 2017. Men de burde selvfølgelig også være litt høyere pga størrelsen av selskapene. Aker BP har etter Pareto sine estimater en p/e på 31 og EV/EBITDA på 4 i 2017 ved oljepris 60 USD/fatet. Sammenligner man med andre mer middels store til små selskaper ser det også ut som at Tethys Oil er blant de mer billige selskapene på inntjeningsmultipler, i hvert fall hvis man justerer for cash og gjeld, altså ser på enterprise value (EV) multipler. En EV/EBITDA på 2,5 ved oljepris på 60 USD/fatet synes jeg ser ganske attraktivt ut. DNO har en EV/EBITDA på 3 og en p/e på 7 estimert for 2017 ved 60 USD/fatet (Pareto), men de har også en helt annen risikoprofil siden de for det meste er i Kurdistan. Målet her var bare kort å vise at Tethys Oil kan konkurrere med de fleste oljeselskaper på inntjeningsmultipler. Et bra og solid selskap som kan se ut som et trygt alternativ hvis man skal gå inn i olje, og som også kan måle seg bra på pris med andre selskaper. 

Ser vi på tall fra 2014 og 2015 hadde Tethys Oil en EPS på henholdsvis 9,56 og 5,57, og dette gir en p/e på henholdsvis 7,2 og 12,4. I 2014 hadde de en gjennomsnittlig produksjon på 7642 fat per dag, som de solgte til 103,8 USD/fatet. Så det kan vise noe av potensialet. I slutten av 2014 gikk oljeprisen ned og holdt seg lav ut 2015, og det var selvfølgelig derfor de tjente klart mindre i 2015.

Risikomomenter

Risikoen er selvfølgelig oljeprisen. Går den ned til f.eks. 40 USD/fatet så går sannsynligvis Tethys Oil ned til 50 SEK igjen. Tethys Oil er rustet til å tåle en mye lenger nedtur enn vi har hatt til nå, så de hadde klart seg godt hvis oljen skulle tippe litt ned igjen. Men aksjekursen kommer uansett og naturligvis til å følge med oljen ned, så hvis man tror at oljen går ned igjen er ikke Tethys Oil et godt kjøp nå. Hvis man tror oljen holder seg på 50 USD/fatet i overskuelig fremtid, vurderer vi det slik at Tethys Oil har en helt fair verdi. Men hvis man tror at oljeprisen skal over 60 USD/fatet etter hvert og holde seg der, kan Tethys Oil være et godt kjøpsvalg. Dette er en risiko man må vurdere selv.

Kortsiktig så har Tethys Oil også gått mye i det siste (ca 25% på en måned), og en hvilepause eller korreksjon nå kan kanskje være naturlig? Men igjen, det kommer helt an på hvor oljeprisen går. De selger oljen i spot annenhver måned, og har ingen hedging.

Man er valutaeksponert i SEK/NOK og indirekte i USD/SEK. En svekkelse av SEK vil være negativt mot NOK (kjøper aksjer i SEK), men samtidig positivt mot salg av olje i USD. Og motsatt.

Oppsummering og Konklusjon

På bakgrunn av vår analyse, mener vi at Tethys Oil kan se ut som et fornuftig og attraktivt valg hvis man skal kjøpe et oljeselskap. Det er et oljeselskap med forholdsvis lav risiko, siden de ikke har noen rentebærende gjeld og har mye cash. Samtidig er de et middels stort oljeselskap som vokser bra (produksjon), og har stort potensiale til å vokse videre. Derfor ville vi heller valgt Tethys Oil enn noen av de store oljeselskapene, som vi ikke tror har et like stort vekstpotensial. Samtidig ser vi på prisingen som attraktiv, og den kan måle seg med andre selskaper med høyere risiko.

Det er sikkert andre mer gjeldstyngede selskaper som kommer til å gå mye mer enn Tethys Oil hvis oljen fortsetter opp, men de kan ogsåkraftig mer på nedsiden. Tethys Oil har i tillegg videre oppsidepotensial ved fortsatt vekst i oljeproduksjonen, noe de har vist at de har klart nesten kvartal over kvartal lenge. 

ROE = Return of Equity

P/b = Price to book ratio

BOPD = Barrel of Oil Per Day

P/e = price to earnings ratio

EV = enterprise value

EBITDA = earnings before interest, taxes, depreciation and amortization.

EV/EBITDA = EV to EBITDA ratio

Cash break-even = EBITDA break-even = Inntekter som er nødvendig for å dekke alle operasjonelle kostnader

 

 

Forfattet av: Tormod Frogner Borge

Analyser, Markedsanalyser